Suttapitaka

Khuddakanikaya - Mindre tekster

Dhammapada

10. Vold, v. 129 - 145


Startside Suttapitaka Khuddakanikaya Dhammapada


129.
Alle skjelver for voldsbruk,
alle er redd for å dø.
Sett deg derfor i andres sted
og la være å slå eller drepe.

130.
Alle skjelver for voldsbruk,
alle har livet kjært.
Sett deg derfor i andres sted
og la være å slå eller drepe.

13l.
Alt som lever søker lykken på sitt vis.
Men den som søker lykken for sin egen del
og derved kommer til å skade andre -
han finner ingen lykke senere.

132.
Alt som lever søker lykken på sitt vis.
Men den som søker lykken for sin egen del
og passer på å ikke skade andre -
han finner også lykken senere.

133.
Tal ikke sårende ord,
dem får du kanskje tilbake;
for hissige ord gjør vondt,
og gjengjeld kan ramme deg lett.

134.
Hvis du forholder deg rolig
liksom en sprukken gongong,
da har du oppnådd nibbana,
fordi du er uten vrede.

135.
Som gjeteren med kjeppen sin
driver kveget ut på beite,
driver alderdom og død
alle individers livsløp.

136.
Dåren forstår det ikke selv
når han utfører dårlige handlinger,
men siden så får den uvettige
lide for det som han selv har gjort,
liksom en som fortæres av ild.

137.
Den som øver vold mot de fredsommelige,
eller krenker de som er uten skyld,
han vil snart bli rammet
av ett av disse ti:

138.
Enten et smertelig tap
eller en legemlig skade,
eller alvorlig sykdom
eller en skade på sinnet.

139.
Vansker med myndighetene
eller en alvorlig anklage,
tap av slekt eller eiendom,
dette kan også ramme ham.

140.
Eller så kan huset hans
bli ødelagt av ildebrann,
etter kroppens oppløsning
går dåren inn til pinen.

14l.
Ikke ved å ferdes naken
eller å ha langt, uryddig hår,
heller ikke ved å faste
eller sove rett på stein og mark;
heller ikke støv og skitt
og det å sitte lenge ned på huk
kan foredle den som ikke
selv har overvunnet tvilen sin.

142.
Den som, selv om han er velkledd
går omkring i fred og harmoni,
vel behersket, stø og måteholden,
og har sluttet fred med alt som lever,
han er høyreist, filosof og bhikkhu.

Høyreist: brahmana. Brahmanene gjorde krav på å være født til en høyere rang enn andre, og Buddha talte ofte med logikk og ironi imot brahmanenes særkrav. Buddha hevdet at alle mennesker var født med like rettigheter, og prøvde heller å legge et etisk innhold i den velansette og høyt respekterte tittelen "brahman". Når han omtaler brahmaner, går det vanligvis klart fram av sammenehengen om han mener et menneske av "sjelens adel" eller et medlem av brahman-kasten (disse to utelukker naturligvis ikke hverandre) eller en prest. For å prøve å unngå forvirrende kaste-assosiasjoner har jeg oversatt en "åndens" brahman som en "høyreist".

143.
Så sant her i verden det finnes
noen som bryr seg om andres mening,
så passer han seg for kritikk,
som en veltrenet hest for pisken.

144.
Liksom en god hest, truffet av pisken,
bør du bli ivrig og rask.
Energisk, med tillit og god moral,
med meditasjon og oppmerksomhet,
med fullkommen kunnskap og adferd,
og med grundig vurdering av dhamma
skal du beseire all lidelse.

145.
En vanningsekspert leder vannet,
en pilmaker retter ut pila,
snekkerne bøyer til treverket,
den gode temmer seg selv.